En dag uten strøm i barnehagen...

I dag har de hatt "Strømløs dag" i barnehagen til minstemann.
Han var svært så forventningsfull da vi ankom barnehagen, og spent på å ha en dag der de bare skulle ha talglys og ikke bruke elektriske apparater eller duppeditter.

Det var helt rart å komme dit og levere ham i dag. Det rådet en egen stillhet, og både barn og voksne pratet og beveget seg mer stillferdig enn til vanlig. Det er tydelig at det gjorde noe med dem at alle lys var slukket og at det var noe annet enn vanlig.

Denne dagen lages det ikke mat på komfyren, ingen CD-er settes på, og koppene vaskes for hånd.


Jeg syns det er flott at ungene blir bevisstgjort det med elektrisitet, og hva det gir oss av komfort og behagelighet. Det er jo så fort å ta dette helt for gitt, og man aner gjerne ikke hvor denne elektrisiteten kommer fra, og at den faktisk koster penger, og krever naturressurser.

Noe av det poden vår lurte på var hvorfor det kom vann fra springen, når det var strømløs dag... Etter en liten forklaring på hvor vannet kommer fra, så lærte han litt mer om det også;-)

Når angsten tar deg...

I dag har jeg hatt undervisning med legestudentene, og temaet var hyperventilering. 
De fikk i oppgave å fremkalle såkalt alkalose på seg seg selv, dvs at de skulle hyperventilere i 2 minutter, og så kjenne på hvordan det føltes på kroppen.

Poenget er at slik overdreven pusting medfører at kroppen får et underskudd på CO2, og kroppens pH-verdi kommer i ubalanse.

Jeg husker hvordan jeg og venninnene drev denne formen for "lek" da vi var 10-12 år, og pustet oss svimle og halvt bevisstløse..., sært!

Men i dag var det alvor, og studentgjengen pustet i vei, med meg som veileder.

 

Det var interessant å høre hvordan de beskrev symptomer som jeg hører om daglig i praksisen min som allmennlege; svimmelhet, hodepine, økt puls og varmefølelse.

Angst, hyperventilasjon og panikkangst er svært vanlige lidelser, og mange opplever dette. Mange kommer til oss fordi de er redde for å være alvorlig syke med hjerteproblemer eller hjerneslag.

 Det rare er at anfallet kan komme som lyn fra klar himmel, iallefall opplever noen at det kommer helt plutselig. Det kan da oppleves som veldig skremmende å få pustebesvær, svimmelhet og en følelse av at hjertet raser i vei.

 Noen kjenner at et panikkanfall kommer mer snikende, f.eks når de skal snakke i en forsamling, eller utsettes for noe de gruer seg til.

Det er ikke uvanlig at slike anfall kommer flere ganger, og det kan oppleves svært skremmende.

Hvis man oppsøker lege, så kan vi ofte kjenne igjen symptomene, og berolige folk om at det ikke er noe farlig på ferde. Det er viktig å få hjelp og grundig informasjon om panikkangst, noe som er med å hjelpe folk på veien til å bli kvitt plagene.

Som regel er det en bakenforliggende årsak til at man får slike angstanfall. For det er jo en slags angst dette er, selv om mange ikke er helt fortrolige med det. Det kan være bekymringer som ligger og lurer langt bak i bevisstheten, redsel for enkelte situasjoner, vonde livshendelser og mye annet.

Faktisk så blir minst en av ti nordmenn rammet av angst i løpet av livet, så dette er ikke en sjelden og sær plage.

De vanligste symptomene på panikkanfall og hyperventilering er:

Hjertebank

Pustevansker

Svimmelhet

Skjelvinger og sitringer

Svette og hetetokter

Nummenhet i fingre og lepper bl.a.

Følelse av å miste bevisstheten og kontrollen

Redsel

Kanskje kjenner noen seg igjen i dette?

Da skal man ikke være redd for å gå til legen sin og ta en prat. Ofte så kan vi stille diagnosen uten å ta særlig med ekstra prøver, men tar selvfølgelig hjerteprøver, blodtrykk og andre prøver hvis vi mistenker noe mer alvorlig.

 Men, får man seg en god prat og en grundig forklaring, så lærer mange seg å puste rolig neste gang, eller puste inn i en pose en liten stund, og si til seg selv at dette ikke farlig, og at det går over:-)

 

Influensa eller bare forkjølelse...?

Jeg har vært intervjuet av Klikk.no  om  et svært aktuelt tema, nemlig vinterlidelser som influensa og forkjølelse.
Det er viktig å vite litt om hva som er hva, og når man evt bør oppsøke lege.

Resten kan dere lese her:


http://www.klikk.no/helse/sykdom/article727539.ece

Alkohol+svangerskap=ikke bra...!

Jeg har skrevet om dette flere ganger tidligere, og budskapet er det samme. Bare at nå har det kommet nok en studie som viser at man ikke må drikke i svangerskapet!
Danske forskere har studert nesten 20000 gravide, og funnet at man har dobbelt så stor risiko for å spontanabortere dersom man drikker 4 enheter (glass) vin i uken, og 50% økt risiko ved 2 glass.

http://www.babyverden.no/Nyheter/Alkohol-forer-til-spontanabort/

Mange studier viser skader ved alkohol-bruk under svangerskap, og denne studien er med å gjøre det enda enklere å være lege og jordmor, og si at man sterkt går ut med nulltoleranse i svangerskapet.

Det er synd at det fortsatt er så mye synsing innen dette temaet. At det skal være så vanskelig som fagperson å råde folk til å ikke drikke i svangerskapet, har  jeg ikke forstått. "Alle" vet at ingen vet hvor grensen går på hva som er skadelig, og man vet at det er en individuell grense for hvert enkelt foster når det gjelder hvor mye alkohol som skal til før det gir varig skade.
Et annet problem er at foster som skades av alkoholbruk hos mor, gjerne har små og diffuse skader, som ikke vises før barnet kommer i skolealder. Det kan være nedsatt evne til læring, lesing og konsentrasjon, og er vanskelig å tallfeste og å bevise i de enkelte tilfellene.

Det er et stort press på mange gravide, og kvinner som aktivt planlegger å bli gravide. De er kanskje vant til å ta seg et glass eller tre i sosiale settinger, og kjenner på et press fra omgivelsene om å ta seg en drink.
Dette er det viktig å ta på alvor, og gjøre det lettere akseptert og respektert når noen sier nei, og at de skal slippe å stå skolerett for hvorfor de velger å ikke drikke.

Håpet er at den nye studien er med på å gjøre det enklere for kvinner som planlegger og som som er gravide, å kutte ut alkohol helt gjennom svangerskapet. Disse månedene er tross alt så få i forhold til et helt liv, og man har mange anledninger til å kose seg med et godt glass etter fødselen:-)

Gulrot-foredrag...;-)

I dag hadde far i huset et lite foredrag om gulroten, mens familien hadde fiskebolle-middag med revne gulrøtter.
Han har fått en artig bok til jul, med fakta om alle mulige rare ting som man ikke visste at man lurte på; der sto det et avsnitt om nettopp gulroten...;-)

Gulrøtter er kanskje en av Norges mest vanlige grønnsak på middagsbordet, og er ypperlig som knask og snacks innimellom ellers også.

Det pappa lærte meg og barna i dag, er at gulroten har sin første opprinnelse i Afganistan!
Dette er jo et land de fleste av oss forbinder med krig, konflikt og elendighet. Da er det artig å få en liten kuriøs glad-opplysning om Afganistan.
Faktisk går visst historien til gulroten tilbake hele 2000 år i Afganistan, og i mange hundre år brukte de visstnok bare det grønne over bakken og spiste det, helt til de i middelalderen oppdaget den oransje roten, og at den også var svært så spiselig;-)
Vi i Europa fikk visst nok kjennskap til gulroten utpå 1500-tallet, og vi kan vel si det ble et populært tilskudd i matfatet.

Ja ja; hvor mye som er sant av det som står i denne artige boken, det vet jeg ikke. Men at jeg og familien min kommer til å sende en ekstra tanke til Afganistan når vi spiser gulrøtter fremover, det er nokså sikkert iallefall;-)

Ryddesjau i lekehaugen...

Jeg sto opp i dag, og hadde planer om å gyve løs på alle lekekassene som står stablet under trappen i kjellerstua.
Det første som møtte meg når jeg skulle innta morgenkaffen, var førstesiden på Adresseavisen, der det med stor skrift sto at "Norske barn har 500 leker"

http://www.adressa.no/forbruker/livsstil/article1760911.ece

Der fikk jeg den i fleisen! Det var nettopp denne litt ekle følelsen og dårlige samvittigheten jeg har gått med lenge, at det flyter med leker i huset, og at nå må jeg ta meg på tak og rydde og sortere litt.
Og det verste er at mange av lekene ikke blir brukt, de bare ligger der og fyller opp, mens huset fylles med nye ting og saker etter hver bursdag og juleaften...

Jeg tror nok mange foreldre kjente seg igjen i artikkelen i dag. Vi kjøper og kjøper til barna, men blir de mer fornøyde for det...?
Før hver høytid, Halloween eller karnevalstid, så dumper det ned reklamebrosjyrer fra ulike leketøysforretninger, der de frister barna med fargerike bilder av leker, kostymer og andre ting som de bare MÅ ha. da er kunsten å stå imot maset, eller å gjøre som mange av oss tydeligvis gjør; kjøpe mer.
Leketøysindustrien er også blitt en mote-industri, der det stadig kommer nye slags leker og dupeditter på markedet, som går som en farsott, før de blir umoderne. Da blir de bare liggende i en skuff eller lekekasse, og ingen gidder å leke med den mer.

Avisen forteller at leketøysimporten har økt fra 6795 tonn til 13018 tonn på 20 år. Det er tankevekkende, syns jeg. Én ting er alle pengene som går med i de enkelte familier, og alt rotet det genererer. Noe annet er all den søpla som dette medfører! Økt mengde søppel er jo et stort miljøproblem, og denne industrien er også en stor bidragsyter til dette.

Jeg er opptatt av miljøgifter som barn utsettes for, og innen leketøysindustrien er de ikke de snilleste i klassen, langt derifra. Så det er mange tankekors med denne vanvittige økningen av leketøy blant barn.

Jeg kjenner meg godt igjen selv i det som er beskrevet i Adressa, at vi gjerne kjøper leker også for å "stimluere" barna våre. Det er jo ikke måte på hvor mange ting, spill og saker man kan få kjøpt, som reklamerer med at det stimulerer ungenes intelligens og kreativitet. I USA så jeg "Little Einstein"-leker, og det bugner av leke-mattebøker og pedagogiske dataspill. Jeg syns kanskje hun pedagogen som ble intevjuet var vél negativ til slilke leker jeg da, og jeg er nokså sikker på at en del leker stimulerer både kreativiteten og andre evner som barnet har. Men jeg er veldig enig med henne i at det ikke er gunstig eller nødvendig å ha så mye av alt hele tiden! Det å ha digre lekehauger foran seg kan faktisk virke helt motsatt, og føre til at ungen blir helt satt ut og passivisert. Dette gjelder vel det å ha et aktivt og travelt oppsatt program også, for den del.

Det er viktig at barn får tid og rom til å aktivisere seg selv, det stimulerer kreativiteten, og dermed læringen deres.
Det er vel den gyldne middelvei som fungerer best her, som så mange andre steder i livet...;-)


Nedenfor er en link til en Adressa-kronikk jeg skrev om dette temaet før jul; "Når gavene blir mange":

http://www.adressa.no/meninger/article1743751.ece

Yoga for barn...

I dag skal 8-åringen min ha yoga på SFO. "YOGA??" tenkte jeg da jeg så det første gangen på ukeplanen.
Etterpå har jeg sett at de tilbyr yogaklasser for barn på danseskolen der hun går også, så dette er tydeligvis blitt en trend.
Det sto om yoga for barn på Forskning.no sine sider i høst også. Som det står der så er det helt sikkert mye positivt å hente ved at barn og unge lærer seg avspenningsteknikker de også.

http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/301239

I en travel hverdag, der barn er "PÅ" fra de våkner om morgenen til de sovner om kvelden, med musikk på øret, lyd, bilder og inntrykk fra ulike skjermer hele dagen. I tillegg så har de fleste en tight timeplan uka lang, helt fra de er førskolebarn.
Det nye informasjonssamfunnet, der både små og store skal være tilgjengelig hele døgnet rundt, og ta stilling til hendelser, konflikter og inntrykk fra både nærmiljøet og verden rundt, så er det kanskje nødvendig at man finner arenaer der også barn kan slappe av og koble helt ut.
Da er yoga et fint alternativ, og en flott måte å lære seg litt om kropp, pust og avslapning på.

Men det er kanskje litt tankevekkende også, at vi er nødt til å sende ungene våre på kurs der se får rom og mulighet til å slappe av i hverdagen...?
Det blir en ny greie de må kjøres på kanskje, og putte inn i timeplanen. Det er på en måte et lite varsel om at vi har lagt opp vårt levesett på en helt feil måte hvis man må legge inn massasje og yoga i skolen?
Men, bevaremegvel, jeg syns det er kjempeflott i og for seg, og jeg er veldig glad for at ungen min skal lære seg litt yoga. Det er noe mange av oss kunne hatt godt av å lære, for det tror jeg er sunt og helsebringende.

Men det gir iallefall meg litt å tenke på, at dette er en økende trend...;-)