Julekort på gammelmåten...

Førjulstid er førjulsstri, for mange av oss iallefall.
Mye skal ordnes, og vi det er visst ikke måte på alt vi "må" ha gjort før jul.

En av de tingene jeg syns er koselig i juleforberedelsene, er å skrive julekort. Da blir det selvsagt et "skrytebilde" av familien, iallefall av de håpefulle, og listen er nokså lang for hvor en  hilsen skal sendes. Man tyvtitter i bunken fra i fjor, og satser på at ingen blir glemt...!

Jeg må innrømme at det ikke blir en lang epistel hvert år, og noen ganger jukser jeg litt og sender over bare en liten "God jul og Godt Nytt år". Men er ikke det greit da? Det er selvsagt artig å få høre om hva venner og familie har gjort og sett og vokst det siste året, og det er imponerende hvor flinke noen er til å gi rapport:-) Men jeg blir faktisk ikke fornærmet over dem som tar hurtigvarianten heller; for tenk hvor mye kosligere det er å få et julekort da enn å ikke få noen i det hele tatt!

Det har blitt stadig mer vanlig å ikke sende julekort, å sende elektroniske julekort på mail, eller å sende en hilsen på Facebook.
Jeg må virkelig si jeg håper at jeg fortsetter å få en del julekort i postkassen i årene fremover også. Det er jo så koselig å åpne postkassen når det ligger brev og kort der; det er jo ikke hver dag lenger.

Så jeg må innrømme at det er litt egoistisk at jeg er såpass ivrig med å skrive julekort i øst og vest selv; da er jeg ganske sikret å få noen i retur iallefall;-)

På julegudstjeneste...

Nå er det så vidt jeg kan regne trettende året jeg har skolebarn, og en av de koselige tradisjonene jeg har klart å innføre, er å være med på skolegudstjeneste, eller barnehagegudstjeneste, i førjulstiden.
I år som tidligere år, har jeg ryddet arbeidsdagen fra morgenen av så godt jeg har kunnet, og overvært en trivelig stund med ungene mine og deres klasser, på den tradisjonsrike gudstjenesten uken før jul.

I dag som tidligere år har det vært opptog med Maria, Josef og Jesusbarnet, og det har vanket en og annen hyrde og vismann også.
Presten la seg i år som de fleste ganger før på et "språk" som var godt forståelig for utålmodige og aktive unger, som satt i parkdresser og vintersko og trippet på benkene.
Men innimellom de faste ritualene som Fader Vår og velsignelsen, var det gitt tid og rom til at elever fra alle klassetrinnene fikk bidra med sang eller opplesning, så det ble en trivelig stund for både små og store.

Som det meste som dreier seg om Jesus, Gud og sånt, så har det også vært masse styr og ståk rundt "fenomenet" Skolegudstjenester. Og talsmenn for å fjerne det meste som har med Den norske kirke og kristendommen som en av vår kulturs grunnpillarer, mener at man fortest mulig bør kvitte seg med slike ting som en gudstjeneste som ungene skal dras med på.
Jeg personlig har nå min enkle barnetro, og er nok en ganske gjennomsnittlig nordmann på den religiøse fronten. Men at det skal være så om å gjøre å fjerne alt som har med kristne grunnverdier og tradisjoner å gjøre i det norske samfunnet, og det helst så fort som overhodet mulig, nei det forstår jeg ikke.

Det er flott at folk har ulike meninger, og ikke minst ulike religiøse ståsteder, eller ideologiske ståsteder for den saks skyld.
Men jeg opplever at det omtrent er en heksejakt på det kristne i vårt samfunn for tiden, og at de som forfekter et syn der en del av disse kristne grunnpillarene skal fortsette, blir sett på som reaksjonære og trangsynte og diskriminerende.
Dette syns jeg er trist, og det skjer ganske ureflektert og endimensjonalt etter mitt syn.
Og at foreldre er så redde for å la ungene delta på en stakkars julegudstjeneste en gang i året, nei det syns jeg bare blir dumt. Er det så farlig om  barnet sitter i en kirke i 40 minutter og hører om Jesusbarnet og synger en julesalme eller to...??

Jeg syns reportasjen med den sunnimuslimske familien fra  Irak  er nokså betegnende. De ønsker at deres datter skal være med på julegudstjeneste for at datteren skal lære noe om vår kultur. De sier også litt av det jeg mener; at vi ikke skal se bare "svart" på hva kristendommen har betydd for vår kultur og våre verdier som samfunn. Så klart er det masse dritt i kjølvannet av kristendommen, som hos alle religioner og ideologier. Men alt har slik en tendens til å bli enten svart eller hvitt...!
Noe av det jeg selv syns er spennende når jeg reiser rundt i verden er å oppsøke de ulike kulturers religiøse møtesteder, enten det er moskeer, katolske kirker eller buddhisttempler. Dette sier jo nettopp noe om folket, og om deres bakgrunn og kultur. Pillarene deres.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.10845124


Jaja, jeg vet at dette er et vepsebol, og at jeg ikke har rett eller galt. Men jeg blir litt skremt når ting blir veldig, svart/hvitt, og når det blir veldig mye prinsipper og ideologi.
Da mister vi mye,  mye av verdier og trygge anker som er bra for oss som mennesker, tror nå jeg.

La "jorden være deilig" i fred...!

Noen ganger så hører man ting der man ikke vet om man ikke skal le eller gråte. I dag var en slik dag, da jeg fikk høre at kulturskatten blant salmer, nemlig "Deilig er jorden", har fått ny tekst.
Det er Human-Etisk Forbunds forlag, Humanist Forlag, som har gitt ut en ny julesangbok, som et alternativ for dem som ikke kan tenke seg å ha ord som Gud, Jesus eller engler i sin munn.

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10843699

Det er jo helt greit at det lages en slik sangbok, med mange flotte julesanger med verdslig og hverdagslig innhold. Det finnes jo mang en sangskatt vi synger i julen også, som handler om mer gjenkjenbare situasjoner og livshendelser enn engler som daler ned i skjul eller at vi går til paradis.
I helgen var jeg og hørte Nidarosdomens Guttekor og Trondheimssolistene, og i år hadde de faktisk Julekveldsvisa med  på repertoaret. Det var vakkert, og gjorde seg godt under de mektige hvelvingene i nasjonalhelligdommen, selv om det ikke er regnet for å være en "kirkelig" salme.

Jeg har fått stor sansen for ateisten Hans Rotmos Vårres Jul-sanger óg jeg, og de spilles her i heimen, såvel som Sølvguttene og Frank Sinatra. Det er tildels heftig tekst og gloser som kommer ut av høytaleren når Rotmo drar igang med sitt "julebudskap", men det er greit nok, og man vet hva man får.

Men når Humanetikeren Tore Sivertsen nå har skrevet om teksten til sin egen versjon av "Deilig er jorden"; da kjenner jeg en veldig tydelig motsand og også litt tristhet. Han argumenter med at han syns dette er slik en vakker salme, og at det var tittelen "Deilig er jorden", som inspirerte ham til å skrive sin egen versjon, som er kjemisk fri for noe som kan minne om religiøst innhold. Selv om dette også er et tydelig livssyn da...!

"Deilig er jorden" er vel den mest kjente og kjære salmen vi har i Norge-ja i hele Norden, og den har vært en spesiell salme i kirken siden den ble laget av danske B.S. Lindemann rundt 1850. Folk forbinder den med julen, ja den ER omtrent julen for en del, iallefall når det gjelder sanger. Den er også stadig mer brukt i andre typer seremonier i kirken, som begravelser, og jeg har også sunget den i konfirmasjon i Danmark. Den er på en måte befriende i sin ordlyd, og mektig og gir håp for både oss og verden.
Dette tror jeg faktisk mange kjenner og har kjent på, uansett hvor "kristen" de har vært og er, og det er noe av grunnen til at "Deilig er jorden" har en slik unik og kjær plass i folks hjerter.

Hvorfor da disse mennene fra Human Etisk Forbund for envher pris må ha sin egen variant, og etter min mening radbrekke en sang som må regnes som en verdifull kulturskatt i samfunnet vårt, nei det har jeg faktisk ingen forståelse for. Jeg syns det er respektløst at man "må" ha sin egen variant av en sang som faktisk har en slik plass og historie. Hvorfor ikke bare synge i vei, og ikke ta alt så "seriøst" og bokstavelig, og måtte ha ideologiske og prinsipielle holdninger i alle situasjoner? For en som ikke tror på "noe" så kan det da ikke være noe likere å synge om nisser eller julebukker...?

At begrepet "Deilig er jorden" er et fint utsagn, og et utsagn vi gjerne skulle hørt mer og trodd mer på, er sikkert og visst. Men det må gå an for samgforfatteren å lage en sang med samme tittel, og å være litt mer spenstig og sette en ny melodi til.
Det er ikke hver dag jeg er ening med Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, men i dag syns jeg han svarte godt for seg da han gikk ut mot denne nye ateistiske versjonenen av sangskatten vår.

Selbekk så også ut til å velge å se både humoristisk og alvorlig på dette; for det kan egentlig kalles latterlig, det må jeg si...

Om mulig, så skal jeg synge med ENDA sterkere kraft, når jeg på juleaften skal høre gutten min  og Guttekoret synge "Deilig er jorden" i all sin prakt, og vi får synge med!

http://www.youtube.com/watch?v=DKOgdhv7FJA

Om soving og skriking...

I dag skal jeg skrive noen ord om en debatt som raser, og som jeg egentlig ikke har fulgt med så grundig  som jeg kanskje burde.
Men det er vel allikevel lov til å komme med noen tanker, vel?

Det gjelder barn og søvn, skrikekurer, samsoving osv...

Det er ikke måte på hvor mange meninger det er om dette, og det har vært sterke krefter ute og gått på Facebook og i andre medier, særlig blant folk som mener at barn og babyer ikke må ligge og gråte seg i søvn.
Det ble skikkelig baluba da Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer gikk ut og anbefalte en "skrikekur" på 2-3 netter, der man skulle la barnet gråte, og de mener det er en effektiv måte å endre barnets adferd på.
 http://www.aftenbladet.no/nytte/familieliv/-La-barnet-grate-to-tre-netter-3080735.html

Etter massive protester og innklaging til Helsetilsynet, har de i dag trukket disse , og har moderert rådene sine.

 http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/12/12/trekker-omstridt-soevnrad-smabarn


Jaja, sier nå jeg... Etter å ha oppdratt fem unger, alle med ulike personligheter og søvnbehov og vaner/uvaner, så har jeg vel erfart at det er mange veier til Rom, og at man ikke kan være bastant og bombastisk verken den ene eller den andre veien.

Noen ting jeg har erfart er iallefall at barn liker at man er KONSEKVENT!
Har man bestemt seg for å prøve seg på å endre noen "dårlige" vaner, så man man være konsekvent over noen dager. Orker man å være tydelig og konsekvent, så er det enklere for barna å endre adferd også, tror jeg, på en trygg måte og i forutsigbare omgivelser.

Jeg tror personlig ikke at barn tar skade av å gråte litt i forbindelse med innsovning, så sant det er i trygge rammer. Da snakker jeg IKKE om at de skal plasseres på et eget rom hele natten, for å ligge der alene og gråte.
Jeg tror ikke barn blilr utrygge eller ulykkelige, med fare for langvarige skader, av at vi prøver å "oppdra" demi forhold til soving heller. Men under forutsetning av at vi gjør det på en forutsigbar, vennlig og trygg måte.
Vi snakker ikke om små babyer under 6 måneder, og noen ganger mye lengre. Dette er som sagt individuelt, både for mor og barn, og for far og mor... Vi har jo amming også, som spiller inn, og en del barn trenger mat i løpet av nattet etter denne alderen, men dette er et eget kapittel...!

 En ting jeg har stusset over lenge, og som jeg mener er relevant i denne sammenhengen er folks tilsynelatende behov for å plassere små babyer og barn på EGET ROM fra der er bittesmå. Det må jeg si jeg ikke forstår poenget med, og personlig mener jeg det kan være med å gjøre dette problemet enda større enn det hadde behøvd å være!
Det må da være mye mer tungvint for foreldre å løpe frem og tilbake til barnerommet, enn å ha barna inne hos seg til de har blitt litt større??

Det er blitt så trendy å innrede søte og nusselige barnerom i rosa, blått og andre farger, og jeg syns denne trenden har gått for langt i å få barna inn på egne rom.
Jeg tror at våre små kjenner seg tryggere og kan sove bedre ved å være sammen med foreldrene sine til de er både 1, 2 og 3 år.
Ja, tenk, jeg mener det!
Jeg vet samtidig at dette er veldig individuelt, og noen påstår at de sover dårligere dersom barna er inne hos seg, og at barnet også blir mer urolig.
Jeg tror også, at selv om det er "pinlig" å snakke om, at en del foreldre syns det er litt problematisk å ha unger inne hos seg med tanke på det intime samlivet, og at det er "enklest" å sende barna inn på sine innredde rom tidligere enn de kanskje hadde trengt av den grunn?

I den motsatte enden har vi dem som sverger til at barna skal få ligge i samme seng som foreldrene, og syns dette er det riktige.
Uansett hvilke krefter og interesseorganisasjoner som popper opp, så er det kjent blant fagfolk at samsoving IKKE er så lurt, i allefall ikke med tanke på risiko for krybbedød og ulykker. I allefall er det viktig å definere et eget lite område i sengen som er  for barnet. Man kan ligge nær barnet sitt selv om man ikke ligger i samme seng.

Ja ja, dette er vel et vepsebol å blande seg inn i. Men vi må passe oss litt for at det blir en masse-reaksjon på råd som kanskje har noe fornuft i seg.

Ingen ytterligheter er særlig fornuftige, egentlig...!

Magisk julestemning...

I helgen fikk jeg for første gang opplevd den kjente julestemningen i Tivoli i København.
Dette har vært på ønskelisten i mange år, og endelig fikk jeg ta del i denne "godtebutikken" av julemagi og vakker stemning.

Det gir en ekstra glede å oppleve dette sammen med barn, og vi hadde en skikkelig "jentetur" til vakre København, der Tivoli var høydepunktet.

Og jeg må si at det sto helt til forventningene!

Det er så deilig å innimellom kjenne på den følelsen av pur forvetning og lykke, når man opplever noe nytt og spennende, som også er litt magisk. Sånn syns jeg det var i Tivoli når mørket kom, og hundretusenvis av lys i alle farger kom til sin rett, og hele parken var dekorert smakfullt og gjennomført. Man kjente seg litt hensatt til sin barndoms dal, og man så det på ungene også at det lyste i øynene av alle de fine inntrykkene og opplevelsene.
Jeg har vokst opp med faste sommerturer til København, med en mormor som bodde midt i byen, og da hørte det med minst en tur i Tivoli. Så denne unike og tradisjonsrike fornøyelsesparken har fulgt meg hele livet, og det er ikke den krok jeg ikke vet om tror jeg...!

Det var  deilig å få være litt "barn" igjen, og det var en ny opplevelse å se Nimb og de andre bygningene i vinterskrud for første gang.
Dette kan de!

En julekalender uten like...

Jeg har registrert at både Facebook og nettet forøvrig florerer av "Julekalendre" som vi vel helst skal følge, og ta del i.
I tillegg er det julekalendre i alle fasonger og prisklasser i alle hjem vil jeg tro.

Jeg har generelt litt vanskelig for å "følge" slike kalendre, og andre typer konkurranser og opplegg som krever at jeg skal følge med og holde tritt jevnlig, ja daglig i denne tiden.

Men så er jeg så heldig å ha en liten frøken som elsker å klippe, lime og ikke minst skrive og filosofere.
Og i år har hun bestemt seg for å lage kalender til mamma, og gjett om jeg blir glad for det!

Alle "lukene" består av papir, pakker og innpakkede "hemmeligheter", som er tapet rett på veggen...;-)
Det blir faktisk rent så dekorativt, og det er spennende å se hva hun har funnet på fra dag til dag!

I dag var det et fint dikt; og hvem vet hva hun har funnet på til mamma i morgen...?


Jul Jul snøen daler ned på bakken
å nå vil jeg åpne julepakken!
Jule Jul julegavene så fine!
Tenk at noen av dem er mine!
Jull Jul Juletre snøendaler stille ned

Når kulda setter inn...

Jeg ser at media kommer med den ene og den andre artikkelen med mer eller mindre gode råd om kulden og hva vi skal ha på ungene våre og oss selv, både av klær og på huden.

Dette har jeg faktisk satt meg en del inn i, både fordi jeg er lege, men også fordi firmaet vårt, Lykkelig som liten, selger Barnehagekrem, en allværskrem som er god i kulden.

Jeg skrev en blogg om dette sist vinter, og har vært intervjuet om dette før.
Så jeg linker simpelthen til  denne bloggen, så kan dere få litt tips!

Men hovedbudskapet er:

Det er IKKE farlig at en såkalt kuldekrem innholder litt vann!!
Dette er en myte som har fått arbeidet seg inn, og som det til  og med er mange leger som går ut med.
Det er gjort lite forskning på dette, men det som er gjort viser at de som fikk på seg vannfri salve, og gikk ut i kulden faktisk fikk MER frostskader enn dem som brukte krem med vann.
Dette fordi huden blir "lurt" til å tro at det er varmere enn det er, og at vannfri salve kan legge seg som en hinne og svetten under kan fryse.

Les bloggen min, og bli forhåpentligvis litt klokere;-)

Et annet budskap er at det viktigste er å KLE SEG GODT, og HA PÅ UNGENE BRA MED KLÆR, også på hodet og i ansiktet!

http://lykkelig-som-liten.blogspot.no/2011/11/klar-for-kulden.html


Og et tredje budskap er: Prøv allltid en liten flekk eller område på huden før du smør hele ungen eller deg selv med nye hudprodukter. Dette gjelder naturprodukter like mye som vanlige produkter.
Det er alltids noen som reagerer på nye ting, uansett hvor "naturlige" de er.