mandag 24. oktober 2011

Puppulistisk skivebom...!

To dager er gått siden jeg leste Dagbladet, der barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken gikk ut og yppet til ammestrid.
http://www.dagbladet.no/2011/10/22/nyheter/politikk/sv/regjeringen/amming/18728578/

Lysbakken oppfordrer mødre til å sette jobb og karriere foran amming, og går rett ut mot sin egen regjering og myndighetenes egne offentlige ammeråd, med likestilling som et ideologisk bakteppe. Han sier på den ene siden at vi skal ha tydelige råd om at amming er bra, men han legger ikke skjul på at hensynet til det han kaller likestilling er minst like viktig som å følge rådene som helsemyndighetene gir. Han nevner fars muligheter til å være tidligere hjemme i barselpermisjonen og mors muligheter for å jobbe tidligere som viktige faktorer, og stressnivået i familien.

Jeg syns det er ganske rystende at det er vår egen barne- og familieminister som går ut på denne måten! Her har han utelukkende tatt på seg likestillingsminister-hatten, som så mange ganger før. Men det triste er at han faktisk ikke fungerer som en likestillingsminister heller, iallefall ikke på vegne av svært mange kvinner! Måten han jager og hundser med kvinner og en del av våre unike kvaliteter og roller på, gir ikke meg en følelse eller trygghet på at han er opptatt av det jeg vil kalle likestilling. For ham er begrepet tydeligvis ensbetydende med at kvinner og menn skal være like, og at all ulikhet og alle ulike egenskaper mellom kjønnene blir definert som uheldig, og som en trussel mot det som er rettferdig.

Med et slikt tankemønster kan man kanskje se hvordan Lysbakken tenker, når han nå går løs på ammingen, fordi det er enda en torn i øyet på ham, og denne ekstra "forbindelsen" som mor har til sitt barn må han da forsøke å underminere viktigheten av, for å rydde plass til at far skal kunne få være like mye hjemme i barselpermisjon som mor. Alt annet er ikke "likeverdig" i følge ham.

Dette utspillet fra Audun Lysbakken er slett ikke overraskende. Han har siden han fikk jobben som barne- og likestillingsminister stått på barrikadene for økt fedrekvote og det han kaller likeverdig foreldreskap, hva nå det er. Og han er tydeligvis god til å snakke for seg, for på kort tid har nå fedrene fått lenger fastlagt barselpermisjon enn mødrene, og enda er han ikke fornøyd...
Nå er det ammingen som står for tur, og han er ikke redd for å flagge sin røde ideologi.

Det som er mest skremmende, og også trist, er at Lysbakken så og si er blottet for å flagge hensynet til dem det mest dreier seg om her; nemlig barna! Her er det foreldrenes rett som gjelder, og i størst grad fedrenes rettigheter.  Han kaller det mødres rett til å jobbe osv, men det er ikke så mye mødres rett til å kjenne på at de faktisk er slitne etter et langt svangerskap og barseltid, eller mødres rett til å kjenne på at de og barnet har en spesiell tilknytning. Eller at det faktisk kan være rett for dem å være lenger sammen med barnet sitt, og få amme så lenge det kjennes naturlig for de to.

Det er også veldig skremmende og oppsiktsvekkende at vår egen barneminister går ut med meninger som stritter helt i mot myndighetenes forskningsbaserte råd, som de fleste land i verden følger...!
Han bagatelliserer de rådene og anbefalingene helsemyndighetene gir, og prøver å vise til at folk må bestemme selv, slippe press om amming, og han mener at det ikke er så nøye at vi her i Norge følger rådene.

Her er Lysbakken helt på jordet! Forskning viser at amming også i industrialiserte land er svært gunstig for barnet, ikke bare i u-land. Hvordan en minister kan gå ut med og ignorere klar og tydelig forskning, for å vinne ideologiske poeng, det forstår jeg ikke.

Hvordan kan han ignorere at risikoen er nesten 4 ganger så stor for å bli lagt inn for luftveisinfeksjon hos flaskeernærte som for fullammete barn på 4 måneder? Tenk på gevinsten både for barnet, familien og samfunnsøkonomisk!
I tillegg til luftveisinfeksjoner reduserer amming forekomsten av ørebetennelser, tarminfeksjoner, sepsis; det er vist en viss økt kognitiv funksjon hos ammede barn, og det gir også en klart redusert risiko for moren for å få brystkreft.
I tillegg kommer de mindre målbare effektene som erfaringsbasert kunnskap har vist. Det må også være lov til å forfekte synet at mor og barn har en ekstra tilknytning den første tiden, som etter min mening blir satt på en hard prøve all den tid barseltiden til mor blir presset og stresset mer og mer ned. Det er ikke stuerent lenger, iallefall ikke innen Lysbakkens ideologiske kretser, å snakke om morsbinding eller andre tradisjonsrike begrep som knytter mor til barnet sitt. Selv om mor nesten blant alle pattedyr har en spesiell tilknytning til sitt barn, før far kommer mer på banen etterhvert.

Lysbakken snakker om stressnivået i familien som et av argumentene for å ta mindre hensyn til ammerådene som gjelder. Unnskyld meg, men i mine øyne så øker Lysbakken og hans meninger stressnivået i familiene, slik han driver og stresser med å bestemme hvordan enhver familie skal dele alt likt, og sende mor ut og far hjem slik han mener det er riktig og korrekt! Og det går i neste omgang ut over det lille barnet, som ikke får sjanse til å starte livet ved puppen i ro og fred, fordi mange mødre føler at de må ha lyst til å gå tilbake i jobb mens melken sprenger i brystene, og de mentalt ennå er i "mamma-modus".

Nei, kjære Audun Lysbakken; nå har du skutt langt over mål. Jeg håper bare du ikke har fått gjort alt for mye skade selv om du har hatt skikkelig skivebom...!


16 kommentarer:

  1. Fantastisk bra innlegg!! Hurra!! Jeg har akkurat skrevet litt om dette på bloggen min også: http://camulen.blogspot.com/2011/10/den-provoserende-debatten.html
    Du med din fagkunnskap kan imidlertid si så mye mer om dette. Du bør sende dette innlegget til en eller annen avis!

    SvarSlett
  2. Bra! Helt utrolig at det går an.

    SvarSlett
  3. Jeg er så inderlig glad for at jeg klarer å trekke på skuldrene og regelrett drite i både Lysbakken og Moestue og kjenne at jeg er så inmari trygg på at de valgene jeg og barnets far har gjort, er så riktige for oss.
    Jeg har ingen "karriere". Men jeg ammet i halvannet år, barnet mitt går foran alt og jeg og far er trygge på at bittelitt kortere dager i barnehage og på SFO, sikrer vårt barns sosiale utvikling, vår inntekt og vår familie og dens eksistens og sammensveising.

    Nå vet jeg imdlertid at ikke alle er der, og faktisk lar seg stresse av såkalte lede-personer som mener noe. (hvorfor blir en ekspert på families og barn fordi om man er rik kjendis?)
    Derfor er det i og for seg bra det blir motsagt.
    MEN (som jeg skrev om Moestues utspill også) hvorfor får vi så dårlig samvittighet hele tiden, vi mammaer? Å antyde andre løsninger enn den man selv har valgt, avstedkommer et raseri og tildels en furtenhet jeg alltid har obsververt med interesse.

    Hurra for mammaer som vil være mammaer og puppe, hurra for de som vil ha en karriere ved siden av - hurra for de som velger utfra sin situasjon og står trygt i den.

    SvarSlett
  4. Jeg har forresten lenket til dette innlegget inne hos meg. Håper det er greit! :o)

    SvarSlett
  5. Veldig bra skrevet Kari og helt enig!! Og med det press som legges på kvinner i dag, om å prestere over hele linja hele tida, er det ikke rart at både kvinner, barn og familier er stressa.
    På tide å ta tilbake familien, kjerneverdiene og morsrollen!
    Hilsen Eli-Anne

    SvarSlett
  6. Takk for et fint innlegg!

    Jeg tror Lysbakken lider av puppemisunnelse, rett og slett.

    Jeg legger merke til at mennesker avkjønnes mer og mer, kjønn er liksom bare et slags vedheng, en kroppslig ulikhet uten praktisk eller emosjonell betydning. De biologiske faktorene, hormonenes påvirkning, føyses bort som om de var kulturelle påfunn.

    Når snur pendelen, tro? Om ikke lenge må den snu tilbake til biologi, til ro og varighet. Det skjer så mye på kort tid vedrørende foreldrepermisjon at det skaper rystelser inn i familielivet.

    Å bruke amming som et argument i likestillingskampen virker bare furtent og framstår som misunnelse. Lysbakken uttalte på Twitter at all motstanden han har møtt på de siste uttalelsene er tegn på at det han gjør er riktig og nødvendig. Jeg er helt uenig med han. Han burde heller lytte til hva kritikken går ut på og være ydmyk.

    Jeg har skrevet om det på egen blogg:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/23/rull-inn-puppen-lysbakken/

    Og ang stressnivå i familien kan jeg ikke forestille meg at det blir lavere av tidlig ammeslutt, det krever nemlig mye mer arbeid med flaskekoking mm.

    Mine råd for parforholdet/tidsklemme:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/05/14/rad-som-gjor-at-forhold-varer/

    SvarSlett
  7. Takk for fine kommentarer! Dette engasjerer utrolig!
    Jeg kunne skrevet tre innlegg til om samme tema, og tror det kommer et til, jeg skal bare lese forskningen en gang til; jeg har bunker liggende her..;-)

    Det er fascinerende å lese intervju med gravide som er lei av ammepress, mas og sier at de vil bestemme selv. Hva er ammepress egentlig...? Når blir faglig funderte råd mas...? Når kan man "bestemme selv", når det også er et barns helse og forebygging ev helse det er snakk om...? Det er jo i så mange andre sammenhenger at det ikke er snakk om å bestemme selv eller ei; hvorfor blir kvinner så j... provoserte av å få råd om amming?
    De vil jo ha råd om alt annet i svangerskapet; de skyr oster og spekemat og er paniske for masse andre ting som kan gi en liten risiko for sykdom. Hvem hører en gravid si at hun vil "bestemme selv" om hun vil spise blåmuggost...?
    Helsegevinsten med å amme er nok like stor som faren ved å spise blåmuggost...;-)

    SvarSlett
  8. Helsegevinsten med å amme er nok like stor som faren ved å spise blåmuggost.. -STØRRE vil jeg tro.
    ;) Jeg tror enkelte blir provosert av amming fordi den "moderne kvinne" også ofte har kroppspress på seg, gjennom hele livet -noe som gjør at man fremmedgjøres fra de biologiske funksjoner som er knyttet til kroppen, som amming er. Brystene er da ikke lenger bare del av vår rolle som attraktiv kvinne/sex-partner, men blir istedetfor del av vårt forhold til barnet. Og den påminner oss at barnet er avhengig av oss, veldig nært, og del av oss. Amming er stress-dempende i seg selv, og sannsynligvis sunt for mors blodtrykk og hjertekarsystem og psykiske helse, med tanke på effektene som båre prolaktin og oxytocin har på oss. Uten at jeg kan for mye om akkurat DET, men kjenner ennå følelsen i kroppen som jeg hadde etter hver ammerunde, etter å ha ammet fem barn.Avslappet og fornøyd. Både jeg og barnet. Ikke stressa i hvert fall!
    Mulig noen menn misunner oss akkurat DEN opplevelsen.....

    SvarSlett
  9. Hei Kari!

    Dette var et godt innlegg, jeg har lenket til deg fra dette:

    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/26/relasjon-barn-og-omsorgsperson/

    Ammepresset tror jeg handler om utrygghet, særlig fra førstegangsmødre, kanskje. Ikke alle opplever det som naturlig å amme, men erfarer at "alle" mener noe om puppene. De er ikke private lenger. Det tror jeg er problematisk og de opplever det som et press på å gi mer enn de ønsker og et press som krysser dere grense for hva som er privat og ikke.

    Det er sikkert mange andre grunner også.

    SvarSlett
  10. Først vil jeg bare si at jeg er helt enig med deg med at Audun Lysbakken skyter skivebom her.

    Men - min kommentar er til det du sier om ammepress, for det provoserte meg litt.
    De fleste jeg kjenner, meg selv inkludert, har ønsket å amme så lenge som mulig. Det var vanskelig, slitsomt og vi kom igang etterhvert...men det varte dessverre ikke lenge. Melken var der, men uten nok næring og frøkna nektet - tilslutt måtte vi over på flaske. Det er HER presset kommer inn!
    Der satt jeg med et lite nurk på 2,5 mnd, som jeg ønsket å amme, men det funket ikke...da hjelper det ikke at helsesøster sier man må fortsette å prøve, du får stygge blikk fordi du gir flaske blant folk, eller himler med øynene når du må svare at "Nei, jeg fullammer ikke lenger" når folk spør - og de spør!! Kjente som ukjente!

    Kommentarer som "Hva er ammepress egentlig...? Når blir faglig funderte råd mas...?" legger jeg faktisk i kategorien "ammepress".
    Presset kommer i det man ikke følger det "forståsegpå'erne" mener man bør gjøre...

    Jeg mener ikke dette som kritikk av dine meninger, men synes kanskje at selve ammepress-kommentaren kunne vært litt mer nyansert.

    Ha en strålende dag! :)

    SvarSlett
  11. Kjempebra innlegg! Viktige poenger om likestilling og amming. Jeg kommer nok til å fortsette å titte innom bloggen din :-).

    Men...er det bare jeg som blir tussete av alle krøllene som ligger under skrifta på innlegget? ;-)

    SvarSlett
  12. Helt enig Kari! Å presse fram en tidlig adskillelse mellom mor og barn kan vel ikke akkurat kalles ett steg framover i likestillingsarbeidet!

    SvarSlett
  13. Flott blogginnlegg. Godt det ikke er bare jeg som fyrer meg opp over dette mildt sagt uprofesjonelle og sneversynte utspillet fra barneministeren. Jeg klarte ikke holde munn jeg heller, og har både på bloggen og på facebook fått masiv støtte fra andre frustrerte mødre.

    http://jegvilbyggemegengaard.blogspot.com/2011/10/ikke-trakk-pa-puppene-mine.html

    Jeg er enig vedr tankene dine om hva ammepress er. Til Habjo som kommenterer over her vil jeg gjerne si at du burde ikke være så nærtagende. Noen få klarer ikke å få til amminga uansett hvor hardt de prøver. Vet du med deg selv at du har gjort alt du kan er det ingen grunn til å ta seg nær av kommentarene. At folk spør og graver får du skrive på kontoen for frekkhet. Dette har de ingenting med.

    SvarSlett
  14. Ingrid:
    Heldigvis er jeg ikke så nærtagende...jeg er trygg og fornøyd med det valget vi tok.
    Det er ikke dermed sagt man ikke merker presset..og det føles nok verre for de som faktisk er nærtagende og tar til seg alt.

    Jeg har ei venninne som ikke hadde melk med nr.2, hvorpå helsesøster satt henne i et hjørne og sa "Tull, alle har melk. Sett igang med ammingen." Klassifiserer det som ammepress? Det er jo tross alt en som skal kunne "faget"?
    Det er satt på spissen, det er jeg fullt klar over, men å si at siden det er faglig fundert råd, er det ikke mas (eller press) - det mener jeg allikevel er lite nyansert.

    Ha en strålende dag. :))

    SvarSlett
  15. Takk for innleggene dine, Habjo!

    Det er aldri artig å høre om dem som har strevd mye med amming, og som beskriver det de har opplevd som utilbørlig press.
    Det vanskelige for oss helsepersonell, er at vi ofte "presser" for å støtte kvinnen med ammingen når det butter mot. For det er en jobb og et slit noen ganger. Noen ganger får vi til å hjelpe og man kommer over kneika, andre ganger går det bare ikke. Det vet vi ikke når vi begynner å hjelpe og råde dem som sliter. Det er særlig dem som må kaste inn håndkleet som opplever dette som et press, og det kan jeg forstå. Men da har vi dette dilemmaet med når blir det et utilbørlig og "feil" press...?

    Det at man får stygge blikk og kommentarer fordi man tar frem flasken, det er ikke akseptabelt, det er jeg helt enig i! Slik skal det ikke være.
    Det skal heller ikke være slik som venninnen din opplevde. Det er ikke alle som har nok melk, av ulike grunner, selv om de fleste har litt, Noen ganger er det spesielle sykdommer eller tilstander som tilsier at de ikke kan amme.

    Jeg mener fortsatt at vi som leger, jordmødre, eller helsesøstre har plikt til å gi råd i henhold til offesielle forskningsbaserte råd, og å gi folk informerte valg i henhold til hva som er helsemessig best. Dette opplever jeg nesten daglig som fastlege, også hos dem som er overvektige, røyker, eller ved andre tilstander som det er litt "tabulagt" å ta opp. Jeg vet at mange overvektige skammer seg over vekten sin, og syns det er ekkelt å bli mint på. Men jeg har plikt til å ta det opp fordi det angår helsen deres, selv om jeg kanskje gir dem dårlig samvittighet... Mange blir faktisk glade også! Jeg og andre leger sitter jo også å gir råd på ting som vi kanskje ikke selv har mestret, eller kjenner at vi burde klart bedre...!


    I denne debatten er det ikke så enkelt å komme med et innlegg som er nyansert nok til å dekke alle behov, og gjøre alle til lags. Da hadde det nok blitt både tannløst og intetsigende...;-)

    SvarSlett
  16. Er enig med det du skriver,men kjente og at eg blei litt lei meg..
    Ble i år mor til ei jente som kom 8 uker for tidlig,hun fikk derfor mat gjenom sonde hennes første uker,der pumpet eg meg så hun fikk kun morsmelk. Når hun skulle begynne å spise selv nektet hun å ta brystet,eg prøvde å prøvde. Hun fikk til slutt flaske å det gikk helt fint. Fortsatte å pumpe meg i 3 mnd å då var eg fullstendig utslitt og melka minket fort. Helsesøster maset å skulle då ha meg til å prøve å amme igjen,etter iherdige forsøk gav eg opp men helsesøster pressa på med pumping. Var til slutt så sliten at eg bare måtte sei stopp. Etter eg begynte med erstatning har eg koset meg mye mersom nybakt mamma. Men eg følte meg heile tida dømt opp å ned kvar gang eg tok opp flaska,å kvar gang eg snakka med folk var det alltid det samme spørsmålet : du ammer ho sant? Med forventinger om at svaret blei ja. Det var veldig sårt for meg å sjå annsiktsutrykka når eg svarte nei.
    Det eg vil fram til er at amming er best,men ikkje døm de som ikkje ammer,dere veit som regel ikkje historia bak. Å det er veldig sårt å føle at noen mener at du ikkje gjør det beste for barnet ditt når du har gjort så godt du kan. Å for all del,du som er lege,ammepress gjorde situasjonen mye etter verre for min del.

    SvarSlett