Fødselens bakside...

Nyhetene tar opp et tema som gjerne har vært lite omtalt og tabulagt, nemlig skader av underlivet under fødsel.
To prosent av alle fødende kvinner får alvorlige rifter i underlivet, noe som kan gi dem ulike typer problemer i lang tid fremover. Heldigvis er tallet halvert de siste årene, bla pga at jodmødrene er blitt flinkere til å hjelpe kvinnen til å "holde igjen" under selve utdrivelsen, med et spesielt håndgrep. Allikevel er det ca 1500 kvinner som årlig opplever å få underlivet sitt skadet eller delvis ødelagt etter en fødsel. Det er mange, og veldig trasig for dem det gjelder.

http://www.abcnyheter.no/node/133066

Det er bra at det blir satt fokus på såkalte sfinkterskader og andre typer rifter og skader i fødselskanalen. Dette er et tema som har vært tabubelagt; kvinner syns ofte det til og med er pinlig og vanskelig å ta det opp med fastlegen sin på etterkontrollen.
Kvinner med slike skader kan ha problemer med å kontrollere både luft, avføring og urin. Dette er heldigvis sjelden, og ser man etter fødsel at skaden er alvorlig, så opereres kvinnen gjerne raskt.

Men det er nokså mange som sliter med stramme og ømme arr i lang tid etter fødsel, og er redde for å sette igang med sexlivet pga dette. De er også ofte usikre på hvordan de "ser ut" der nede, og om det har forandret seg veldig fra de ikke har født. Dette gjelder naturlig nok førstegangsfødende.
Ja, det er gjerne litt stramt i starten, og det kan være litt ømt å ha sex de første gangene, med for de fleste så går det over hvis de kommuniserer godt med mannen sin. Han kan også være nervøs "første gangen", og lure på hvordan dette skal gå!
Kvinner som fullammer er også gjerne litt tørre i skjeden, pga hormonelle forhold, noe som også kan gjøre det litt mindre behagelig å innlede sexlivet igjen. Det er da mulig å bruke glidemiddel eller lokal østrogenkrem i skjeden i en periode.

Det er viktig at vi leger tar opp disse temaene på 6-ukerskontrollen av kvinnen etter fødselen. På en ordentlig utført etterkontroll hører det med å snakke med barselkvinnen om fødselen, om det var noen komplikasjoner, prevensjonsalternativer, og det hører med å gi kvinnen råd om bekkenbunnsøvelser også.
I de nasjonale retningslinjene er det ikke klart anbefalt at man skal foreta en gynekologisk undersøkselse ved seksukerskontrollen, men jeg for min del spør alltid om kvinnen ønsker dette. Da er det en del, særlig førstegangsfødende, som ønsker at jeg tar en sjekk, inspeksjon, og ser etter at alt ser ok ut. Jeg føler nesten noen ganger at de venter på å få "grønt lys"av meg til å komme igang med sexlivet igjen, og er lettet når jeg forteller dem at det ser normalt ut:-)

Heldigvis blir de fleste helt fin igjen i underlivet etter en fødsel, selv om de fleste som har født kjenner til at man må jobbe litt mer for å holde muskulaturen stram, for å unngå "uhell" ved nysing, hopping eller latteranfall...;-)

Det er nesten rart at det er så mye tabu rundt dette temaet, når det er stadig mer åpenhet rundt underliv, sex, intimbarbering, tatovering og pearcing både her og der...
Bra er det uansett da, at temaet tas opp!

Ti år-og lykkelig...:-)

I dag har jeg og min kjære 10 årsbryllupsdag, såkalt Tinnbryllup. Hipp hipp hurra!
Ikke at det er noen "rund" dag akkurat, men jo; jeg elsker å feire dager, og markere når det er milepæler i livet, enten det er en bursdag, farsdag eller bryllupsdag! For vi har jammen mer enn nok hverdager i livet, og da syns jeg det er en fin ting å stoppe litt opp på slike "dager", og gjøre stas på den eller de personene som fortjener å gjøres stas på akkurat denne dagen.
Jeg tror det gjør litt godt og jeg; i en stor og travel familie er det ikke lett å "slippe til" alltid, og få oppmerksomhet én og én. Da er en bursdag eller merkedag en fin anledning til å bli sett litt.

Jeg bruker gjerne å ta frem fotoalbum fra fødselen og da barna var babyer, og det er artig for liten og stor å kikke gjennom.
I dag gjorde jeg også det, og fant frem album fra bryllupet vårt på St. Hansaften for 10 år siden. Herlighet, som tiden har gått, og så mye som har skjedd i årene etterpå! Ingen er helt lik seg heller...;-)

 2001 var virkelig et år med hendelser her i huset, et år som førte oss ned i de dypeste daler og opp til de høyeste høyder. Samme år som vi giftet oss fødte jeg en sønn som vi mistet på termindato, så ble det bryllup noen måneder senere, med et nytt lite barn på gang; før året ble avsluttet med fødselen av en ny liten gutt rett før jul. Dét ble en spesiell julaften det året...

Kanskje er det derfor jeg er litt ekstra opptatt av å feire dager som i dag? Det å erfare motgang og kriser kan også føre til at man kjenner på gleder ekstra sterkt, og lærer seg å sette ekstra mye pris på "små" gleder?

Og så er jeg nok en liten romantiker også, og syns det er fint å kunne vie kjæresten min litt ekstra oppmerksomhet. Han er ikke så verst i den retningen han heller, gitt!
Bildet under viser det:-)

Foto-shoot...

I dag var det foto-session i hagen. Jeg ble kontaktet av VG forleden, for å svare på "legespørsmål" om sol, sommer, barn og helse. Det kommer på trykk i et fredagsmagasin i sommer.
I den forbindelse, visste de at det var mer enn nok av barn her i huset, så hele gjengen på fem stilte villig opp da fotografen kom, og vi latet som om det var sommer og sol utendørs, mens vi i virkeligheten hutret og frøs, i vanlig surt trønder-sommervær...;-) Det var sommerkjoler, solkrem og bare tær, så gjett om bildene kommer til å lyve!

Men det blir sikkert ok, og vi venter spent på resultatet, en eller annen fredag i nærmeste fremtid:-)

Klar for fødsel...;-)

Vi er stolte av hvor "moderne" norske menn er, og de fleste vordende pappaer engasjerer seg bra, og støtter sin stadig voksende kjære under svangerskapet.
Likevel har vi ikke kommet så langt som enkelte kinesiske fedre, skal vi tro denne videoen!
På svangerskapskurs i Kina ikler "gravide" fedre seg gravid mage, og deltar i fødselsforeberedelsene med kropp og sjel:-)

Dette trodde vi kanksje ikke om Kina...? Vi er vante med å høre om trasige greier som "ettbarnspolitikk", der kinesiske myndigheter med hard og brutal hånd har straffet familier som har fått mer enn ett barn. Noe som igjen har ført til at foreldre har måttet ta uønskede borter, skjule barna sine, eller har måttet gitt dem fra seg.
Dette har også medført at det er blitt en gutteoverskudd i Kina, pga at gutter har vært mer "attraktive", for familier som bare har fått lob til å ha ett barn. 

Denne videoen sier ikke noe om denne delen av kinesisk "svangerskapsomsorg", her er det bare fryd og gammen.
Uansett, en artig video, med en del nyttige tips for fremtidige svangerskapskurs;-)
http://www.abcnyheter.no/node/132822?autoplay=1

En god porsjon kulturhistorie...:-)

I dag har vi fått oss en god dose Trondheimskultur! Vi overvar konsert på Trøndelag Folkemuseum, der 150 unger og ungdommer fra Trondheim kommunale kulturskole spilte jubileumskonsert.
For faktisk så feirer musikkskolen i Trondheim 100 år i år! I tillegg til at de har en så lang historie, så er det også såvidt jeg vet landets største kulturskole, så derfor sier jeg HURRA HURRA!

Hvert år loser de 4-5000 unger gjennom opplæring i alle mulige instrumenter, sang, drama, sirkus (!) og andre estetiske fag. Det er utrolig verdifullt for barn og unge å ha mulighet til slik lærdom og erfaring på fritiden.
Men; det er også frustrerende når man må vente 2 og 3 år på å få komme inn på et gitarkurs... Da blir man mildest talt frustrert, og det er stor risiko for at ungen er blitt desillusjonert og lei av å vente på plass før han endelig får begynne. Så der har kommunen en utfordring!

Men, i dag var det bare fryd og gammen på Sverresborg, som er Trøndelags svar på Bygdøy Folkemuseum.
I anledning 100-årsjubileet, så hadde den kjente musikeren helge Førde, fra bl.a. Ytre Suløens Jazzensemble, komponert et eget jubileumsverk, som heter "Sverresborg". Da var 150 elever i sving, i tillegg til sekkepiper og sveitsisk lur, det var mektig!
Og selve omgivelsene er også imponerende; midt i museet troner Zion, ruinene av borgen der Kong Sverre holdt til for snart 1000 år siden.
Vi er nærmeste naboer, og hver gang jeg er der, så tenker jeg at vi er heldige som har slike omgivelser rundt oss:-)

En flott sommer-søndag i Trondheim!

Spelsesongen er igang...;-)

I kveld har vi vært på sommerfest i barnehagen til minstemann. Og det er ikke hvilken som helst sommerfest; der er det friluftsscene, og hver av avdelingene har dramatisering, sang og dans!
Og i år som de forrige årene, så tok de oss med på vikingetokt med Olav Trygvasson, Håkon Jarl og Tormod Kark, iført flotte hjemmelagede kostymer, hjelmer, skjold og sverd.
Vi fikk også se innslag med folkeeventyr som Askeladden og Trollet på Hedalsskogen, der småtasser på 3, 4 og 5 år fremfører lange replikker og synger sanger og viser med mangfoldige vers utenat.

Det er kort og godt fenomenalt, og jeg er like rørt hvert år! De voksne i barnehagen gjør en utrolig jobb med våre små, og får frem et potensiale som man ikke trodde lå i slike små mennesker.

Jeg føler meg som verdens heldigste mor som får ha mine barn i Cecilienborg Barnehage. Og jeg har prøvd en del barnehager i årenes løp. Med sin særegne pedagogikk tar de barn på det største alvor, gir dem en forutsigbarhet, rytme i hverdagen i barnehagen, og viser hvor kompetente små førskolebarn er. Ikke rart at styreren over 30 år mottok Kongens Fortjenestemedalje for et par år siden!

Det er kort og godt en barnehage utenom det vanlige!

Her i huset har femåringen gått og sunget på vikingevers og sanger de siste ukene, som handler om avkappede hoder, sverd og slag og vikingekvinner som blir bortført.
Hvor mye han forstår av datidens brutale "sjarm" vet jeg ikke, men han har iallefall ikke vondt av det:-)

Takk igjen til Cecilenborg Barnehage, dere er verneverdige!

Vil du være med, så heng på...!

Innimellom sommerlige regnbyger, ble det tid for en liten sykkeltur i skogen for deler av familien, på en ellers lat pinse-mandag.

Deilig, friskt og grønt, og naturen er så fin på denne tiden av året! 

Men, barnesikringen var det kanskje verre med; med defekt barnesete til sykkelen, ble minstemann plassert på gammeldags vis bakpå bagasjebrettet til pappa, med streng beskjed om å holde seg godt fast, og holde beina godt utfra hjulet...;-)
Det gikk da bra. Noen ganger klarer man ikke å følge alle råd og sikkerhetsforanstaltninger til punkt og prikke med disse barna.
Det ble da folk av oss også, selv om vi som barn var utsatt for langt mere hasardiøse transportmåter og andre typer prøvelser enn barna blir nå til dags-