I feriemodus...

Jeg er i feriemodus.

Både kropp, hode og sjel har tatt ferie, og cyberspace har også vært lite besøkt av meg de siste ukene.
Fra å kjenne på at det kriblet i fingrene og utålmodigheten kriblet de første dagene, så har det vært godt å være utilgjengelig, og ikke måtte sjekke "status" her og der.

Vi er i vakre Kroatia. Et land som er et lite paradis for en solhungrig nordmann.
Azurblått hav, vakre gamle byer, og rimelige priser, som man også kan bli solblid av.

Og, beveger man seg litt inn fra stranden eller baren, så har dette landet ved Adriaterhavet veldig mye spennende å by på.  Og det passer godt for en som fort går lei av å ligge på stranden og steke i solen en hel dag...

Både Split, med sitt romerske palass fra 300-tallet, Diokletians Palass og mye gammel kultur, og Dubrovnik, som også bugner av eldgamle bygninger, er en stor opplevelse. De har fått plass på UNESCOs liste over verneverdige steder i verden, og det er vel fortjent.

Det er likevel underlig å gå rundt her, og tenke på at det ikke er så mange årene siden bombene falt og granatene haglet, i en krig der ganle naboer og landsmenn kjempet mot hverandre, i en etnisk og religiøs krig, som var fæl og brutal.
Verdenssamfunnet, også mye hjulpet av Norge, har bidratt sterkt i den beundringsverdige oppbygningen av ruinene. Likevel er det tydelig når man snakker med folk, at denne krigen har satt sine hatske spor, og gamle naboer er ikke lenger på talefot. Det er nok mange "grenser" og "gjerder" som ikke er synlige, men som preger samfunnet i det gamle Jugoslavia.

Men for oss turister er det en stor opplevelse å stå oppe på muren som går rundt Dubrovnik, og se hva de har klart bygge opp igjen med patina og sjel.
Og med gru også, når man prøver å se for seg hvordan det må ha vært å være liten og stor her da krigsskipene lå i havnen og det ble bombet og beskutt fra alle kanter...

Teltliv i hagen...

I natt har jeg og de to minste vært på en liten campingtur, i hagen.
Det skal ikke så store prosjektet til, før ungene syns det er spennende og annerledes.

Og det er faktisk litt artig og "interessant" å bo utendørs rett utenfor sin egen stue en natt. Man ligger og hører lyder, og fornemmer det som skjer utenfor sin egne lille boble på en annen måte enn når man ligger i sin vante varme seng.

Og for barna var det helt topp, selv om det også var litt skummelt å legge seg ute sent på kveld.

Men-jeg er glad jeg slipper å bo i telt hver natt, og flytte fra sted til sted, og slå opp leir, med ungene på slep og sinte "naboer"...

Om vått badetøy bl.a...

Forleden ble jeg intervjuet om risiko for urinveisinfeksjoner ved å gå rundt med vått badetøy.
I går kom artikkelen på trykk, med et bilde som er nokså "typisk" for tabloidpressen...;-)

Men ellers er det kanskje noen tips å hente for den har lyst til å lese artikkelen!

http://www.klikk.no/helse/sykdom/article765121.ece

Kari Løvendahl Mogstads tips for en UVI-fri sommer: 

- Skift til tørt badetøy når du kommer opp av vannet
- Gå på do etter at du har hatt sex
- Vær nøye med hygienen
- Gå ofte på do
- Drikk mye vann
- Prøv eventuelt tranebær 

Du bør kontakte lege når: 

- du opplever symptomer for urinveisinfeksjon for første gang
- du har plagsomme symptomer på urinveisinfeksjon
- barn har symptomer på urinveisinfeksjon
- du er gravid og mistenker at du har urinveisinfeksjon
- du har symptomer som svie, økt utflod og kløe
- du i tillegg har symptomer som feber og nedsatt almenntilstand
- du har smerter i ryggen. Dette kan være tegn på nyrebekkenbetennelse
- du har fått medisiner, men symptomene vedvarer 

Det frister kanskje ikke med så mye bading med den sommeren vi har i store deler av landet, men uansett lykke til for dere som velger å hoppe i vannet;-)

Sminkepress hos småjenter...?

For et par dager siden ble jeg intervjuet av Adresseavisen, om økt sminkepress og kroppspress hos barn  og unge.

http://www.adressa.no/forbruker/article3239261.ece

En forsker som også er intervjuet, sier også at det er økt press på å sminke seg og kle seg i "voksenklær" i stadig yngre alder.

Jeg har tatt opp dette temaet før, i forbindelse med at det er et faktum at barn/ungdommer kommer i puberteten stadig tidligere. Noe som kanskje er med øker tendensen til at det følger med en trend med mer sminke og "voksne"klær.

Det er ikke lett å være ung og barn, og med et stadig større press og trykk fra alle "kanaler" rundt oss, så er det forventinger og forestillinger om hvordan man bør se ut og te seg.
Barna bombarderes med bilder av idoler og forbilder som ser plettfrie ut, det finnes dukker som kan "barberes", og kjedebutikkene bugner av korte shortser og t-skjorter, der kropp uten tvil er i fokus.

Artikkelen i Adressa forteller om jenter som har sminket seg regelsmessig fra de var 7-8 år.
Jeg mener dette er litt trist, og at barn ikke får være barn, og at de har fått det for seg at det ikke er bra nok å være som de er.

Jeg syns dette er et viktig tema å ta opp, og det er som mange ganer ellers vi voksne som må være med og ta anvar og vise vei!

Gøy på landet-i byen...!

Denne uken har niåringen vært på sommerleir på en bondegård, i byen!
Voll 4H-gård ligger som en liten oase rett ved Trondheim sentrum, og er et kjempefint tilbud for bybarna også resten av året. Der går det an å klappe alle slags husdyr, hoppe i høyet, og være med å se litt på hvordan gårdslivet foregår.

Denne uken har det vært "Sommervoll", og det har vært ulike aktiviteter fra morgen til langt på dag.
I går var det overnatting på gården også, og det er tydelig at det gjør seg med litt gårdsliv for en ekte byjente her i huset!
Så her har det vært fjøslukt denne uken, og det er ikke helt hverdagslig kost. Minner meg om min egen barndom, med en dyrlegefar som kom hjem med denne ekte lukta daglig...;-)

Ungene har godt av å få kjennskap til og nærhet til gårdsbruk og husdyrhold på denne måten, og jeg er glad for at det finnes et slikt tilbud for urbane små!
Det er slett ikke alle som har hatt nærkontakt med griser, høner og geiter, og de får et helt fjernt forhold til ting som jeg syns er verdifullt i oppdragelsen. Så er jeg fra bygda selv og da...;-)

Tenk bare å se en hesje, midt blant høyhus og veier! Det er mange som aldri har sett en hesje, for det er jo omtrent en utdøende måte å tørke gress, og lage høy på.
Husker selv at jeg var med og hesjet som barn, og det var artig å løpe rundt og mellom hesjene.

Håper "Sommervoll" har litt nye impulser og læring til frøkenen min og, blant alle andre byaktiviteter som livet ellers er fylt med!

En blomst til sanitetskvinnene...!

I mitt faste innlegg i Adresseavisen, skrev jeg i dag om en kvinne-forening som jeg har veldig stor respekt for, nemlig Norske Kvinners Sanitetsforening!

http://www.adressa.no/nyheter/innsyn/article3232759.ece

Dette er en organisasjon som i over 100 år har drevet en formidabel innsats for barn og kvinners helse og levevilkår.
Mange er ikke klare over hva vi kan takke Sanitesforeningen for; de har tatt initiativ til opprettelsen av helsestasjoner for barn, hjemmetjenester, de har opprettet sykehus og mange andre institusjoner.

Jeg har, som artikkelen beskriver, vokst opp med sanitetsmøter i heimen, og har sett hvordan min egen mor og bestemor har deltatt og arrangert møter, basarer og strikket og bakt for å samle inn penger til alle disse flotte formålene, som har drevet frem gode helsetilbud i bygd og by.

I dag er NKS engasjert i arbeid rettet mot vold mot kvinner, den skjulte"hjemmevolden", der det er enorme mørketall, med mange mange kvinner som lever i frykt og livsfare daglig.
Det er flott at saniteten engasjerer seg innen dette, og jeg har stor respekt for hvordan medlemmene, som jobber frivillig, står på for gode og viktige saker.

La oss håpe at NKS klarer å fenge oss kvinner av i dag også, og at de får med seg de yngre generasjonene i sitt videre arbeid også. For vi alle gagner av den innsatsen de gjør, i dag som i hundre år bakover!

Selv er jeg "bare" passiv medlem, men det er da litt bare det. Og jeg oppfordrer alle til å gå inn på NKS sine hjemmesider og se om det er noe for dere. Man må IKKE kunne strikke eller steke vafler for å være med...:-)

Epoke-over-sommer...

Jeg sitter ganske"pudding" i sofaen i kveld. Prøver å følge med en EM-finale, der jeg observerer at favorittlaget sliter...

Denne uken må sies å ha vært intenso...!

I dag har flyttelasset gått fra Kongens Gate 93, og hele legekontoret vårt er nå installert i en vakker gul brygge i Ravnkloa, et tradisjonsrikt sted i Trondheim. Men for en jobb...!

                                                                  gamlekontoret mitt



Fy søren, det er mye å tenke på når et helt kontor skal demonteres, pakkes, og flyttes. Og ikke minst, det å skulle pusse opp et helt nytt kontor. Ikke bare skal man tenke på hva vi selv liker og har lyst på. Man skal selvfølgelig også tenke på hva som fungerer best med pasienter av alle slag som skal inn og ut hos oss, hver dag og i mange år fremover.
Og så er det masse krav som kommunen setter i fohold til handicap-fascililteter, så det er ikke rart at man kan bli litt "hautoillat" innimmellom.
Når det i tillegg står malerkoster, ledninger stikker ut i hytt og vær, og vaskene ikke har kommet på plass ennå, og vi skal ta i mot pasienter om tre dager, så er kunsten å puuuste ut, og telle til ti, minst ti ganger...

Men det blir så bra til slutt! Og jeg gleder meg slik til å sitte og kikke ut over fjorden, og til Munkholmen, innimellom pasientene, og når jeg ellers har en ledig stund.

Jeg er en ekte nostalgiker, og er egentlig ikke så veldig glad i overganger eller avslutninger av epoker.
De minner meg om at alt er så forgjengelig, og at livet går så altfor fort...
Derfor kjenner jeg et vemod når jeg vi nå stenger døren til det gamle kontoret, selv om jeg gleder meg veldig til det nye, og er sikker på at det skal bli veldig bra.

Men så er jo denne sommeren spekket med "overganger" og da...; minsten slutter i barnehagen denne uken, og tiden som barnehagemor er over. Eldstemor flytter hjemmefra, og barndomshjemmet selges, og er historie.

Ingenting å klage over, eller syte for, jeg vet det. Men det er lov til å tillate seg å kjenne på et vemod, og reflektere ekstra over det som har vært, og alt det har betydd. Det gjør jeg iallefall.
Og det tror jeg er viktig, før man legger ut på nye erfaringer, eventyr og livsepoker...!