Sminkepress hos småjenter...?

For et par dager siden ble jeg intervjuet av Adresseavisen, om økt sminkepress og kroppspress hos barn  og unge.

http://www.adressa.no/forbruker/article3239261.ece

En forsker som også er intervjuet, sier også at det er økt press på å sminke seg og kle seg i "voksenklær" i stadig yngre alder.

Jeg har tatt opp dette temaet før, i forbindelse med at det er et faktum at barn/ungdommer kommer i puberteten stadig tidligere. Noe som kanskje er med øker tendensen til at det følger med en trend med mer sminke og "voksne"klær.

Det er ikke lett å være ung og barn, og med et stadig større press og trykk fra alle "kanaler" rundt oss, så er det forventinger og forestillinger om hvordan man bør se ut og te seg.
Barna bombarderes med bilder av idoler og forbilder som ser plettfrie ut, det finnes dukker som kan "barberes", og kjedebutikkene bugner av korte shortser og t-skjorter, der kropp uten tvil er i fokus.

Artikkelen i Adressa forteller om jenter som har sminket seg regelsmessig fra de var 7-8 år.
Jeg mener dette er litt trist, og at barn ikke får være barn, og at de har fått det for seg at det ikke er bra nok å være som de er.

Jeg syns dette er et viktig tema å ta opp, og det er som mange ganer ellers vi voksne som må være med og ta anvar og vise vei!

Gøy på landet-i byen...!

Denne uken har niåringen vært på sommerleir på en bondegård, i byen!
Voll 4H-gård ligger som en liten oase rett ved Trondheim sentrum, og er et kjempefint tilbud for bybarna også resten av året. Der går det an å klappe alle slags husdyr, hoppe i høyet, og være med å se litt på hvordan gårdslivet foregår.

Denne uken har det vært "Sommervoll", og det har vært ulike aktiviteter fra morgen til langt på dag.
I går var det overnatting på gården også, og det er tydelig at det gjør seg med litt gårdsliv for en ekte byjente her i huset!
Så her har det vært fjøslukt denne uken, og det er ikke helt hverdagslig kost. Minner meg om min egen barndom, med en dyrlegefar som kom hjem med denne ekte lukta daglig...;-)

Ungene har godt av å få kjennskap til og nærhet til gårdsbruk og husdyrhold på denne måten, og jeg er glad for at det finnes et slikt tilbud for urbane små!
Det er slett ikke alle som har hatt nærkontakt med griser, høner og geiter, og de får et helt fjernt forhold til ting som jeg syns er verdifullt i oppdragelsen. Så er jeg fra bygda selv og da...;-)

Tenk bare å se en hesje, midt blant høyhus og veier! Det er mange som aldri har sett en hesje, for det er jo omtrent en utdøende måte å tørke gress, og lage høy på.
Husker selv at jeg var med og hesjet som barn, og det var artig å løpe rundt og mellom hesjene.

Håper "Sommervoll" har litt nye impulser og læring til frøkenen min og, blant alle andre byaktiviteter som livet ellers er fylt med!

En blomst til sanitetskvinnene...!

I mitt faste innlegg i Adresseavisen, skrev jeg i dag om en kvinne-forening som jeg har veldig stor respekt for, nemlig Norske Kvinners Sanitetsforening!

http://www.adressa.no/nyheter/innsyn/article3232759.ece

Dette er en organisasjon som i over 100 år har drevet en formidabel innsats for barn og kvinners helse og levevilkår.
Mange er ikke klare over hva vi kan takke Sanitesforeningen for; de har tatt initiativ til opprettelsen av helsestasjoner for barn, hjemmetjenester, de har opprettet sykehus og mange andre institusjoner.

Jeg har, som artikkelen beskriver, vokst opp med sanitetsmøter i heimen, og har sett hvordan min egen mor og bestemor har deltatt og arrangert møter, basarer og strikket og bakt for å samle inn penger til alle disse flotte formålene, som har drevet frem gode helsetilbud i bygd og by.

I dag er NKS engasjert i arbeid rettet mot vold mot kvinner, den skjulte"hjemmevolden", der det er enorme mørketall, med mange mange kvinner som lever i frykt og livsfare daglig.
Det er flott at saniteten engasjerer seg innen dette, og jeg har stor respekt for hvordan medlemmene, som jobber frivillig, står på for gode og viktige saker.

La oss håpe at NKS klarer å fenge oss kvinner av i dag også, og at de får med seg de yngre generasjonene i sitt videre arbeid også. For vi alle gagner av den innsatsen de gjør, i dag som i hundre år bakover!

Selv er jeg "bare" passiv medlem, men det er da litt bare det. Og jeg oppfordrer alle til å gå inn på NKS sine hjemmesider og se om det er noe for dere. Man må IKKE kunne strikke eller steke vafler for å være med...:-)

Epoke-over-sommer...

Jeg sitter ganske"pudding" i sofaen i kveld. Prøver å følge med en EM-finale, der jeg observerer at favorittlaget sliter...

Denne uken må sies å ha vært intenso...!

I dag har flyttelasset gått fra Kongens Gate 93, og hele legekontoret vårt er nå installert i en vakker gul brygge i Ravnkloa, et tradisjonsrikt sted i Trondheim. Men for en jobb...!

                                                                  gamlekontoret mitt



Fy søren, det er mye å tenke på når et helt kontor skal demonteres, pakkes, og flyttes. Og ikke minst, det å skulle pusse opp et helt nytt kontor. Ikke bare skal man tenke på hva vi selv liker og har lyst på. Man skal selvfølgelig også tenke på hva som fungerer best med pasienter av alle slag som skal inn og ut hos oss, hver dag og i mange år fremover.
Og så er det masse krav som kommunen setter i fohold til handicap-fascililteter, så det er ikke rart at man kan bli litt "hautoillat" innimmellom.
Når det i tillegg står malerkoster, ledninger stikker ut i hytt og vær, og vaskene ikke har kommet på plass ennå, og vi skal ta i mot pasienter om tre dager, så er kunsten å puuuste ut, og telle til ti, minst ti ganger...

Men det blir så bra til slutt! Og jeg gleder meg slik til å sitte og kikke ut over fjorden, og til Munkholmen, innimellom pasientene, og når jeg ellers har en ledig stund.

Jeg er en ekte nostalgiker, og er egentlig ikke så veldig glad i overganger eller avslutninger av epoker.
De minner meg om at alt er så forgjengelig, og at livet går så altfor fort...
Derfor kjenner jeg et vemod når jeg vi nå stenger døren til det gamle kontoret, selv om jeg gleder meg veldig til det nye, og er sikker på at det skal bli veldig bra.

Men så er jo denne sommeren spekket med "overganger" og da...; minsten slutter i barnehagen denne uken, og tiden som barnehagemor er over. Eldstemor flytter hjemmefra, og barndomshjemmet selges, og er historie.

Ingenting å klage over, eller syte for, jeg vet det. Men det er lov til å tillate seg å kjenne på et vemod, og reflektere ekstra over det som har vært, og alt det har betydd. Det gjør jeg iallefall.
Og det tror jeg er viktig, før man legger ut på nye erfaringer, eventyr og livsepoker...!

Gode gamle...:-)

I vår raske og omskiftelige verden, med stadig mer tempo, data og turnover på hva som er "in", er det godt at noe består som det var.

Det er trivelig å gomle på godteri som var fast lørdagsgodt da man selv var liten, og "Vangsgutane" er fortsatt et fast innslag blant julelektyren her i huset.

Det er også så koselig når ungene leker de samme lekene som jeg selv synd var artig , og brukte time etter time på i min egen "bardoms dal".

I helgen har  det å hoppe "Paradis" vært det helt store, og gaten utenfor oss har vært rikt dekorert med gatekritt.

Åh, jeg må si jeg syns det er litt deilig at mine egne barn syns det er stas med ting jeg selv drev med, og at ikke alt er bare gammeldags og helt ut.
Å hoppe Paradis er jo dessuten et fint og trivelig alternativ til å spille på PC eller kikke på den evindelige TV-skjermen... ;-)

Barnehagebesøk...-)

I dag kom hele barnehagegruppen til minstemann på besøk hjem til oss.
Det var veldig trivelig å ha den fine gjengen med 18 unger på besøk, og ikke minst stas for min gutt, som liksom var vertsskap, og fikk storfint besøk:-)

Jeg hadde regnet med og håpet på hagevær, men etter å ha vokst opp og bodd i Midt-Norge i maaaange år, så burde jeg forstå at det er å være vel optimistisk.

Så da var det å finne frem alle stoler og plastglass man hadde, så ble det bra.

Det var fascinerende å se "buketten" av  ulike matesker som kom på bordet! Jeg kan virekelig godt forstå at de som jobber i barnehager og skoler maser på at vi skal merke både klær, sko og annet utstyr; å holde styr på alle regndressene og mateskene var jammen ikke for pyser!

Det er siste året med barnehagebarn her i huset, og jeg må innrømme at det er skikkelig rart og vemodig på en måte.
Da er det ekstra artig å få til et slikt treff hjemme, for man får jo en nær relasjon til barnehagen, og ikke minst når mine tre minste har hatt akkurat samme personale i åtte år i strekk nå. Ikke rart det nesten kommer tårer i øyekroken når jeg tenker på det...
Disse fantastiske tre damene som jobber i Maurtua har jo tross alt hatt en nær og tett relasjon til mine barn fra de var 2-3 år, og de har vært med på viktige steg i utviklingen, og bidratt med sine ting som er med å forme barna til det de er og det de skal bli.

Ungene hadde det topp her iallefall, og vafler og saft gikk ned på høykant! Når det verste regnet ga seg rakk de jammen en liten tur i hagen, iført "trønderbunad"...;-)

Villblomsterens dag..

I dag det Villblomsterens dag!
Jeg syns det er så vel fortjent at disse skapningene som står i veikanter, skog og mark, får sin egen markering.
Det er Norsk Botanisk Forening som arrangerer denne dagen, der det har vært mange arrangementer rundt om i landet, for folk som vil lære mer om de vakre blomstene som pryder naturen vår.

http://www.botaniskforening.no/index.php/villblomstenesdag/om-villblomstenes-dag.html

En villblomster er ofte sett på som en slags annerangs blomst, sammenlignet med blomstrene som man kjøper i butikken. Det bugner av roser, liljer og hortensiai buketter og på bord, men hva er så vakkert som en bukett hvitveis eller markblomter, eller en eng full av løvetann eller smørblomt...?

Mens hageblomster og drivhusblomster er "temmet" og foredlet, så lever villblomstene et fritt og vilt liv, der de kommer i alle slags fasonger, farger og skapeloner.
Jeg liker villblomstene jeg, og man kan jo på en måte kjenne seg litt igjen i, og i allefall drømme om å være litt disse vakre og frie skapningene, som lever som de kommer opp av jorden...:-)

Jørgen Gravvold, en dikter som kom fra hjembygda mi, Surnadal, har skrevet et dikt om nettopp ville blomter, og jeg vil dele det med dere:


VILLE  BLOMSTRA LANGSMED VEGKANTA

Blomster i ein vase
kan varra vel og bra.
Dem står ein to-tri dagga bortpå borda.
Du takka når du får dem
og sie du e gla
for blomstran og for all ´sa vakker orda.
Og sia stikk du av 
og går forbi eit hav 
tå ville blomstra langsmed vegakanta.

Du rusla heim, og henta
eit krus der du kan ha
buketten så dem ga deg på lokala.
Du pakka´n ut, og lokta
på fine blomterblad.
Dem lyse med så flott ein fargeskala.
Så står buketten der, 
og du går ut og sjer
på ville blomstra langsmed vegakanta.

Du sett deg ned på troppa
og kjenne lokt tå gras,
og veit at du he skreve pakt med jorda.
Du glømme alt så vanka
tå takk og skryt og stas.
Og glømt e og buketten innpå borda.
Du sitt og tenkje på 
at det du helst vil sjå
e ville blomstra langsmed vegakanta.